Jippi! Nå spirer og gror det i kjøkkenhagen

Frøa jeg sådde i kjøkkenhagen for omtrent to uker siden har begynt å spire. Små grønne friske spirer som nå står under beskyttende fiberduk, skal forhåpentligvis vokse seg til herlige grønsaker som havner på middagsbordet i mai og juni.

Såtid – gøy for store og små!
Praktisk kjøkkenhage med pallekarmer

Siden jeg ønsker å dyrke etter økologiske prinsipper, bruker jeg ikke sprøytemidler og kunstgjødsel. Og dermed er det viktig at jorden pleies ved å sørge for at den ikke ligger bar. Prinsippet er at den skal være mest mulig dekket av planter, kompost, halm, hestemøkk, blader eller lignende.

Og det er jo helt topp, for da kan jeg planlegge for flere avlinger. Først sår jeg en forkultur. Det er en tidlig avling som gir oss godsaker allerede på forsommeren og samtidig dekker jorda. Senere på samme sted sår jeg hovedavlingen, som kan høstes fra juli og utover høsten. Forkulturen i år består av plukksalat, reddiker, sukkererter, sommergulerot og spinat. Jeg har sådd i flere omganger med en ukes mellomrom, slik får jeg avlingen til å vare lenger.

Reddik spirer mellom hvitløk som jeg satte i fjor

Selv om kjøkkenhagen min er liten, er det lett å la seg rive med når jeg handler inn frø. Når fristelsen blir for stor, er det lett å gå litt berserk og komme hjem med alt for mange frøposer. Og så river jeg meg i håret og lurer på hvordan jeg skal klare å få plass til alle de forskjellige frøene jeg har kjøpt. Jeg lærte visst ikke i år heller… Så lageret med ”restefrø” vokser jevnt og trutt for hvert år. Men heldigvis holder frøene seg godt dersom du putter dem i en tett boks i kjøleskapet.

En annen utfordring er at det er vanskelig å forestille seg hvor store de små frøene blir. Og det blir lett trangt om plassen når lysten er større enn kjøkkenhagen. Så tynning er uunngåelig. Men jeg syns det er så hjerteskjærende å fjerne alle de små plantene når jeg tenker på alle de fine grønsakene jeg kunne fått. I fjor tynna jeg ikke nok og resultatet ble selvfølgelig at salaten stod alt for tett. Dermed får ikke plantene nok plass og avlingen blir mindre enn den kunne blitt. Så i år må jeg bare stålsette meg.