Frodig staudebed
, ,

Slik planlegger du et frodig og spennende staudebed!

WP_20150605_002

Dette staudebedet står i sol/halvskygge. I forgrunnen av bildet vokser Hosta og stormarikåpe. Bak disse vokser prydgresset rørkvein med Allium og ulike tulipaner innimellom. I bakgrunnen vokser gulbambus t.v., rododendron i midten og t.h. berberis.

Drømmer du om å anlegge et staudebed fra grunnen av? Eller har du lyst å ommøblere et bed du allerede har? Du har sikkert en lang liste over planter du liker. Derimot er det ikke sikkert at alle passer sammen, eller vil trives der du skal plante. Kanskje har du allerede kjøpt inn planter, men lurer på hvordan du skal plassere dem i bedet? Her kommer jeg med 5 tips til hvordan du kan planlegge et frodig og spennende bed som blomstrer gjennom hele sesongen.

Jord og solforhold

Det finnes et utall av forskjellige stauder, så du er garantert å finne noen som passer til ditt voksested! Uansett hvilken jordtype, solforhold eller herdighetssone du har. Bruk derfor litt tid på å finne ut hvilken jordtype, hvor mye sol eller skygge det er på stedet. Dette vil begrense valgmulighetene, men du har bedre sjans for å lykkes!

Se deg rundt i området der du bor. Hvilke stauder trives hos naboene? Det gir deg en indikasjon på hvilke stauder du kan lykkes med i din hage.

WP_20150605_004

Dette er en plantekombinasjon med tydelig kontrast i både bladform og voksemåte.

Ta hensyn til plantenes krav til solforhold, da etablerer de seg raskere og du får både rikere blomstring, friskere planter og en enklere lukejobb. Med andre ord et lettstelt staudebed! De fleste stauder trives med både sol og skygge, altså halvskygge. Har du slike forhold er det mye å velge mellom. Mange syns halvskygge er et vanskelig begrep. Jeg tenker at mer enn 6 timer sol om dagen er full sol, 6 timer eller mindre er halvskygge og lite sol er skygge. Det kommer også an på om bedet ligger i den tette skyggen fra et hus eller den lette skyggen fra et tre. I full sol trives stauder med grågrønt, gjerne hårete bladverk og de med flikete eller små blader. De tåler også en del tørke. Store saftiggrønne blader er et tegn på at planten foretrekker skygge.

Velg de staudene du liker, men tenk først og fremst på jord- og solforhold. Det er mulig å forbedre jorden, men det krever mye jobb og ofte kan det være bedre å jobbe MED naturen, enn MOT. Velger du riktig plante til riktig sted, vil plantene trives og resultatet blir bedre.

Komposisjon

WP_20140803_053

Staudene du ser på bildet er f.v. hosta, rørkvein, rød solhatt og stormarikåpe i forgrunnen. Både blomster og bladverk hos stauder kommer best fram om de har en rolig grønn bakgrunn. Her danner bambus og rohododendron bakrunnen.

Hvordan du velger å komponere staudebedet kommer an på hvilken stil du liker. Personlig liker jeg en frodig hagestil, med et stilisert uttrykk. Jeg bruker få sorter og samler hver sort i større felter, det gir et harmonisk og rolig uttrykk. Gjentagende repetisjoner skaper også harmoni. Jeg liker også at det er en viss størrelse på hvert plantefelt. Plant minimum 3-5 stauder av hver sort, helst flere og alltid i oddetall. Dette kommer an på størrelsen på bedet, jo større bed, jo større felter og flere sorter kan man ha. For eksempel, har du et bed på ca. 5 m2 syns jeg det holder med ca.7 ulike sorter.

Planlegg blomstringen slik at det stadig er attraksjoner gjennom hele sesongen og velg stauder som blomstrer lenge! Er du alltid borte på ferie i juli er det ingen vits i å velge stauder som bare blomstrer rundt midtsommer. Husk å plante tidligblomstrende stauder og løker, slik at humlene har noe å spise tidlig på våren. Velg stauder som humler og andre pollinatorer foretrekker, så får du en livlig og blomsterrik hage. Det finnes mange flotte høstblomstrende stauder som gjør at bedet holder seg spennende langt utover høsten.

Høyde

Du kan skape eller illudere høyde og terreng ved å velge høye stauder. Plasser de høyeste staudene bakerst og trapp ned mot fronten av bedet. Om bedet ligger midt på plenen og man kan gå rundt, plasser de høyeste staudene i midten og trapp ned mot kantene. I en skråning kan du fremheve eller dempe høydeforskjeller, med henholdsvis lave stauder foran og høye bak, eller høye stauder foran og mellomhøye bak.

Busker i staudebedet danner struktur og rom og er derfor en fin måte å skape høyde på i staudebedet.

Farger

Echinacea purpurea `Magnus`

Echinacea purpurea `Magnus`

Samle de vekstene som passer sammen og som fargemessig passer til husets fasade. Å samle plantene fargevis blir mest harmonisk. For eksempel kan du ha forskjellige fargetema i ulike deler av hagen, eller et gjennomgående fargetema. Blåtoner skaper avstand og kan få en liten hage til å virke større. Rødt dras mot øyet og får et hagerom til å virke mindre. Hvitt og lyse pasteller lyser fint opp i skyggen.

Tenk på at det ikke bare er blomster som har farge, men også trær, busker og klatreplanter har blad, stamme og blomster som gir farge til hagen. Husk at grønt er også en farge! Den kommer i mange ulike nyanser.

Kontraster

WP_20150605_008

Disse staudene kontrasterer hverandre på en flott måte med tydelige forskjeller i bladform og voksemåte.

Skap kontraster mellom vekstene! Det gjør det mer spennende å se på og fremhever de ulike staudene. Kontraster er så mye mer enn farger. Se godt etter: plantene har ulike former på blad, blomster og måten de vokser på. Du kan skape kontraster ved å kombinere planter som vokser på ulik måte eller har ulike bladformer. For eksempel er noen stauder opprette, mens andre brer seg utover. Noen har blomster formet som spir, andre har ballformer etc. I en ton i ton komposisjon, der blomsterfargene går i samme tone, kan du skape kontraster ved å kombinere planter med ulike bladfarger, bladformer og vokseformer.

WP_20140525_001

De små lyseblå blomstene til forglemmegei danner en fin konstrast mot de store grønne bladene til hosta. Her vokser de i halvskygge og trives med det.

 

12 replies
  1. Trine Vinther
    Trine Vinther says:

    Supert Gunnhild! Tusen Takk for svar! Veldig fint å få tips om ca hvor mange like stauder jeg bør sette sammen👍 Bedet mitt er nok ca 25 kvm, så det skal litt blomster til!😳 Men jeg får ta det gradvis! Selve komposisjonen synes jeg er veldig vanskelig! Jeg kommer nok til å gå for lavt til høye blomster i skråbedet mitt. Men har også tenkt at jeg kanskje burde bryte litt med høyden for at det ikke skal bli Tripp trapp tresko? Og bør jeg da gjøre det med noen utropstegn i bedet, eller med større felt? Jeg lurer også på om jeg skal prøve å samle litt i felter blomster som har likt bladverk? Det samme når det gjelder blomsterform? Skal jeg f.eks samle blomster med spir i et større felt?

    Svar
    • Gunnhild
      Gunnhild says:

      Hei Trine!
      Når bedet ditt er så stort som 25 m2 kan du ha store felt av hver sort, ellers kan det bli litt urolig. Jeg ville tenkt minimum 1 m2 per sort, gjerne mer.

      Uten å ha sett skråningen, syns jeg det høres fint ut å bryte opp flaten med noen høyere elementer som kontraster slik at det blir mer spennende å se på. Prydgress er fint, gjerne flere grupper med for eksempel 3 i hver evt ett større felt. I et så stort bed ville jeg også plantet noen busker. De gir struktur til bedet og gir det høyde hele året. Plant buskene i en eller flere grupper, gjerne 3 sammen.

      Stauder med likt bladverk kan du sette inntil stauder med ulikt bladverk, for eksempel runde blad mot smale etc., da oppnår du de spennende kontrastene. Tenk på samme måte når det gjelder blomsterform. Husk også på at blomsterfarge og bladfarge helst skal passe sammen 🙂

      Lykke til!

      Svar
      • Trine Vinther
        Trine Vinther says:

        Igjen takk for svar!👍😃 Det er så kjekt med svar på noen konkrete spm man har👍😃 Har du noen forslag til vintergrønnebusker i staudebedet? Jeg føler alle har buksbom😊 Når du foreslår å plante feks en gruppe på 3 busker sammen. Tenker du da 3 ulike, eller 3 av samme sort? Jeg var litt i tvil om det samme med prydgress: 3 ulike el 3 like plantet sammen?

        Svar
        • Gunnhild
          Gunnhild says:

          Bare hyggelig Trine:)
          Når det gjelder busker vill jeg valgt noe annet enn buksbom, de gir ikke noe høyde. Jeg ville gått for noe som blir inntil 2 m høyt. Da kan du fint ha stauder som blir litt høye rundt også. Gjerne 3 ulike busker, som passer til hverandre. Da får du litt variasjon. Rododendron, bambus, silkefuru for eksempel er vintergrønne. Prydgress ville jeg valgt å plante gruppe av samme sort.

          Svar
  2. Christina
    Christina says:

    Hei! Jeg er elt ny her og nybegynner generelt. Hvordan skal man plante i en skråning? Det høyeste på det laveste punktet eller motsatt?

    Svar
    • Gunnhild Bårdsnes
      Gunnhild Bårdsnes says:

      Hei Christina, og velkommen her!

      Planter du de høyeste plantene på det laveste punktet, jevner du ut helningen på skråningen rent visuelt. Da vil skråningen virke mindre bratt. Det motsatte skjer når du planter de høyeste plantene øverst i skråningen, da vil skråningen virke brattere. Ønsker du å fremheve skråningen og terrengforskjellen kan du plante høye planter øverst i skråningen. Ønsker du å utjevne en bratt skråning kan høye planter nederst hjelpe slik at øyet oppfatter skråningen som slakere.

      Rent generelt anbefaler jeg å velge planter som trives på voksestedet og plante tett. Det er ikke så lett å komme til for å luke i en skråning, i alle fall ikke om den er bratt, så luking blir det kanskje ikke så mye av. Da er det viktig at plantene dekker jorden raskt.

      Håper det var til nytte!

      Hilsen Gunnhild

      Svar
  3. Anne
    Anne says:

    Hei! Jeg er også ny her og har ikke veldig grønne fingre.. Har lyst til å lage et staudebed ved et murgjerde, hvor det tidligere stod noen barlind (eller noe liknende nåletre). Bedet blir ca. 5 m2, og blir på vestsiden av muren med ganske mye sol. Det er igjen et par røtter fra trærne som er litt trøblete å få fjernet.
    Tror du det vil fungere med staudebed her, og er det eventuelt noe jeg bør tenke på?

    Svar
    • Gunnhild Bårdsnes
      Gunnhild Bårdsnes says:

      Hei Anne!

      Dersom røttene er vanskelige å få fjernet ville jeg prøvd å lage staudebed likevel:-)

      Ut fra det du skriver antar jeg at jorden er ganske kompakt. Om ikke røttene kan fjernes bør du i alle fall løsne på jorden, de vil de fleste stauder trives med.

      Siden det har stått nåletrær her vil jeg anta at jorden er sur. Dersom det er mulig bør du gjødsle opp jorden ved hjelp av mye kukompost og et greip. Det vil gi staudene en god start. Dersom det ikke er mulig bør du velge stauder som trives i sur jord.

      Siden bedet er vestvendt og har mye sol ville jeg i alle fall gått for tørketålende stauder som trives i full sol. Kattemynte og lavendel er eksempel på to stauder som trives godt i full sol og som tåler litt tørke. De er stauder som også passer godt mot en steinmur. Mange prydgress vil også ha mye sol og godt drenert jord. Det finnes også mange steinbedplanter som trives godt på tørre steder med mye sol. Det er et godt alternativ dersom jorden er kompakt og inneholder mye stein.

      Beklager så mye for sent svar! Om ikke bedet allerede er anlagt kan det kanskje bli til neste vår:-)

      Hilsen Gunnhild

      Svar
  4. Signe
    Signe says:

    Hvilke stauder har du i bedet i det andre bildet fra toppen? Ligner på salvie. Har fått en rotknoll av den, og ble fortalt det var salvie, men den lukter ikke salvie og har heller ikke det karakteristiske mønsteret. Mvh Signe

    Svar
    • Gunnhild Bårdsnes
      Gunnhild Bårdsnes says:

      Hei! Dette er Iris og Lammeøre. Lammeøre har lodne blad og en lav krypende vekst, en typisk bunndekker. Salvie er en høyvokst staude med vedaktig vekst, grågrønne blader og veldig karakteristisk lukt.
      Beklager sent svar, har ikke oppdatert bloggen det siste året.
      Mvh Gunnhild Bårdsnes

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg inn en kommentar