April er tid for å gjødsle!
Klør det i fingrene etter å sette i gang med hagearbeidet? Våren er her og det har så smått begynt å spire og gro. Fortsatt er det kaldt, men det er likevel mye du kan gjøre. Nå i april er det tid for å gjødsle! På samme måte som at vi mennesker trenger mat, har også plantene behov for næring. Fotosyntesen bidrar til at plantene vokser, men de trenger også å få tilført næring i form av gjødsel.
Gjødselvann av brennesle
Jeg bruker organisk gjødsel, fordi det inneholder et bredt spekter av næringsstoffer, gir god jordstruktur og bidrar til økt mikroliv i jorden, i motsetning til kunstgjødsel. Du gjødsler ikke bare plantene, men også mikroorganismene i jorden. Om du er så heldig å ha en stall eller gård i nærheten kan du hente gjødsel der. Jeg lager også mitt eget gjødselvann av brennesle. De første nestlebladene inneholder mye nyttig næring. Organisk gjødsel virker sakte, men godt og lenge. Det er også liten fare for å overgjødsle, fordi organisk gjødsel ikke er så konsentrert som kunstgjødsel.
Jeg henter hestemøkk hos den lokale stallen
Busker, trær og stauder gjødsler du nå i april, så snart snø og tele ikke er til hinder. Løsne forsiktig på den tunge vinterjorden med en krafse uten å skade røttene. Bland gjødsel godt ned i jorden rundt planten og vann godt. Gjødsle en runde til rundt midtsommer. Eventuelt kan du legge et godt lag med for eksempel hestemøkk rundt busken eller treet og la det ligge som et saktevirkende jorddekke. Du kan også røre gjødsel ut i vann og vanne plantene med dette. Det er en fin måte å gjødsle på i sesongen. Mer næring gir mer vekst og kanskje også mer blomster! Stauder skal ikke gjødsles etter midten av august. Da er tiden inne for å avslutte veksten og forberede seg på vinteren.
God jord er også viktig for at plantene skal trives og få god vekst. Bland kompost inn i jorden rundt trær, busker og stauder. Kompost forbedrer jorden, slik at den bedre holder på fuktighet og næringsstoffer. Dermed trenger du ikke å gjødsle så mye og unngår at jorden lett tørker ut. Har bedet tung eller våt jord kan du forbedre jorden ved å blande inn grus og singel. Kompostjord er også godt egnet når du skal plante i krukker.
Om du har din egen kompostbinge, kan du lage kompost selv av ditt eget hageavfall. Eller du kan kjøpe det hos for eksempel Oslokompost. Om du skal kjøpe jord på hagesenteret, så sjekk innholdsfortegnelsen på baksiden av sekken og gå for den med minst andel torv. Mye av jorden som er i handel inneholder en stor andel torv, men lite jord og kompost. Torv brukes som fyllstoff, men er ikke gunstig for plantenes vekst. Uttak av torv fra naturen er heller ikke gunstig for miljøet.
Plenen trenger også næring til en ny vekstsesong. Gressmatten er noe av det mest næringskrevende du har i hagen. Begynn med å rake bort det visne gresset fra i fjor slik at plenen får lys og luft før du gjødsler. Bruker du organisk gjødsel holder det å gjødsle to ganger gjennom sesongen, først i mars/april deretter i juni. Om du bruker kunstgjødsel bør du gjødsle tre ganger. Først i mars/april, så i juni og til slutt i august/september. Pass på at du gjødsler rett før, eller under regnvær, så unngår du sviskader på gresset.
Gjødsel gir frodige planter!
Hei. Har du erfaring eller kunnsakp om å bruke kaffegrut som jødsel og jordforbedring?
Hei Unni!
Ja jeg har litt erfaring og litt kunnskap om dette. Jeg bruker å blande kaffegrut i jorden rundt surjordsplantene i hagen, som for eksempel rododendron og blåbær. Dette fordi kaffegrut har lav pH (er sur) og den bidrar derfor til å senke ph`en i jorden. I tillegg til kaffegrut bruker jeg surjordsgjødsel til disse plantene.
Jeg komposterer også alt matavfall, inkudert kaffegrut, så på den måten kommer næringen i kaffegruten plantene til gode, men da først når den er kompostert.
Jeg har også prøvd å strø kaffegrut på jorden for å holde brunsneglene unna. Det er et råd som florer på netter. Sneglene skal visstnok ikke like koffein, men dette stemmer ikke med min erfaring. Kaffegrut stopper ikke sneglene, de velter seg i kaffegruten uansett om det er fra espresso (med masse koffein) eller vanlig kokekaffe.
Jeg mener kaffegrut har en effekt som jordforbedring til surjordsplanter. Men det ikke er spesielt egnet til å blandes i jorden rundt andre planter. Kaffegruten som blandes i jorda vil bli brutt ned, som alt annet organisk avfall. Nedbrytning av matavfall, eller kompostering, er en naturlig og svært energikrevende prosess. Når matavfall blandes i jord og nedbrytningen skjer der, vil viktige næringstoffer som er i jorda blant annet nitrogen bli brukt i denne prosessen. Dermed vil jorda tappes for næringsstoffer slik at det blir nødvendig å gjødsle. Det er bedre å tilføre ferdig kompostert kaffegrut til plantene i hagen (med unntak av surjordsplanter) enn å blande det direkte i jorda, fordi ferdig kompost ikke bruker energi fra omgivelsene til nedbrytning, men tilfører næringstoffer til jorda og dermed plantene.
Håper dette var til hjelp og nytte? 🙂
Hilsen Gunnhild
Hei igjen. Ja, tusen takk. Dette er verdt å tenke over. Jeg har lest ulike ting om flere av poengene dine, også om hvorvidt kaffegrut, til tross for surhetsgrad, har noe å si for f.eks. rododendron. Jeg satser på at det har det. Jeg har også hørt at nitrogenmengden i kaffegrut er så høy at den vil tilføre gjødsel, mange har erfaring som tilsier det. Men jeg er kjent med prinsippene om energibruk når det gjelder nedbryting av organisk materiale til jord. Jeg har en varmkompostbinge i hagen der meitemark og andre hardt arbeidende organismer har mesket seg med kaffegrut i (nesten) hele vinter. Det er også hevdet at grut bidrar til er porøs jord med høyere innhold av organisk materiale. Hva tenker du om det? Når det gjelder snegler har jeg vel ikke store troa på at det hjelper, men ser ingen grunn til ikke å prøve. Skade kan det i hvert fall ikke 🙂