Varmkompost

Nå har jeg har kompostert i vel ett år og syns det er utrolig givende! Det er både nyttig, interessant og lærerikt. Ikke bare for meg, men for hele familien. Vi følger med på hva som skjer med skrell og matrester, hele veien fra bord til jord. Det er utrolig fascinerende å se hvordan nedbrytingen av matavfall skjer. Ikke minst ble jeg overrasket over hvor raskt det faktisk går!

Jeg bruker en varmkompost, eller hurtigkompost som det også kalles. Det er en godt isolert beholder som gjør at komposteringsprosessen går mye raskere enn i en vanlig kompost, som ikke er isolert. Komposten jeg bruker er på 210 liter og passer godt til en familie på fem. Vi klarer oss fint med denne størrelsen til tross for at vi fyller på med nytt matavfall hver dag.

Det er enkelt å fylle på med avfall i en varmkompost. Det er bare å åpne lokket og legge avfallet på toppen med et lag kompostbark over. Ikke tar det mye tid heller. Man må jo uansett gå ut med søpla. Du tar bare en ekstra tur ut i hagen med det som skal i komposten. Omtrent hver 8. uke tømmer vi komposten for det som er (halv)ferdig kompostert. Så er det bare å fortsette og fylle på!

Vamkomposten damper når vi løfter på lokket. Den holder rundt 60 grader

En naturlig prosess

Kompost betyr sammensetning eller sammensatt. Kompostering skjer når ulike typer organiske materialer blandes og over tid omdannes til næringsrik jord og humus (kompost).

Dette skjer hele tiden i naturen – og i hagen din. Om høsten når løvet faller ned på bakken og blir liggende, omdannes det etterhvert til jord. Det er en komposteringsprosess. Mikoroorganismene som finnes i naturen bryter ned løv og kvister til jord, kun ved hjelp av oksygen. Det samme skjer i varmkomposten min, bare mye raskere fordi temperaturen inni den isolerte beholderen er høyere enn ute.

I kretsløpet i naturen har alle organismer sine oppgaver. De som står for komposteringen, som altså omdanner plante- og dyrerester til jord, kaller vi for nedbrytere. I økologien kan vi grovt sett dele dyr og planter inn i tre grupper. Disse gruppene er gjensidig avhengige av hverandre og får naturens kretsløp til å gå rundt:

Økologifakta

Produsentene – Planter og alger, bruker lys til å drive fotosyntese og produserer energirikt klorofyll

Konsumentene – Dyr og mennesker, spiser og lever av den energien som produsentene har samla

Nedbryterne – Mikroorganismer, meitemark, insekter. Naturens renovasjonsetat. Bryter ned planter og dyrerester slik at næringstoffene kan brukes på nytt. Nedbryterne gjenvinner byggesteiner og energi slik at kretsløpet kan fortsette. Nye planter kan bruke næringstoffene i jorda til å vokse og drive fotosyntese og dermed bli til mat for dyr og mennesker.

Må ha luft

Nedbryterne er mikroorganismer, det vil si i hovedsak bakterier og sopp. Mikroorganismene er helt avhengige av luft for å kunne bryte ned det organiske avfallet. Derfor har varmkomposten god lufting. Blir det for lite oksygen vil avfallet råtne istedenfor å brytes ned. Jeg skal love deg at du vil kjenne det på lukta dersom mikororganismene i komposten din har fått for lite oksygen…

Temperatur

Temperaturmåleren til varmkomposten

Mikroorganismer som bryter ned matavfall bruker oksygen og lager varme i nedbrytningsprosessen. Når dette skjer i naturen vil varmen bare slippes ut i luften. Men en varmkompost er godt isolert, dermed holder den på varmen som mikroorganismene lager, og etter hvert stiger temperaturen inne i komposten. Varmen i seg selv gjør at nedbrytningen går raskere og derfor kan man fylle på med nytt avfall ofte.

Så lenge komposten holder høy temperatur kan du være sikker på nedbrytningen går som den skal. Ekstra kjekt er det da å kunne følge med på te

mperaturmåleren hvor varmt det er i komposten.

Kompostering er givende og meningsfylt! Det bidrar til å redusere avfall til offentlig renovasjon. Gjenbruk av matavfall er en ressurs. Komposter selv, så kan hagen nyte godt av matavfallet ditt!