Varmkompost – slik fungerer det
Nå har jeg har kompostert i vel ett år og syns det er utrolig givende! Det er både nyttig, interessant og lærerikt. Ikke bare for meg, men for hele familien. Vi følger med på hva som skjer med skrell og matrester, hele veien fra bord til jord. Det er utrolig fascinerende å se hvordan nedbrytingen av matavfall skjer. Ikke minst ble jeg overrasket over hvor raskt det faktisk går!
Varmkompost
Jeg bruker en varmkompost, eller hurtigkompost som det også kalles. Det er en godt isolert beholder som gjør at komposteringsprosessen går mye raskere enn i en vanlig kompost, som ikke er isolert. Komposten jeg bruker er på 210 liter og passer godt til en familie på fem. Vi klarer oss fint med denne størrelsen til tross for at vi fyller på med nytt matavfall hver dag.
Det er enkelt å fylle på med avfall i en varmkompost. Det er bare å åpne lokket og legge avfallet på toppen med et lag kompostbark over. Ikke tar det mye tid heller. Man må jo uansett gå ut med søpla. Du tar bare en ekstra tur ut i hagen med det som skal i komposten. Omtrent hver 8. uke tømmer vi komposten for det som er (halv)ferdig kompostert. Så er det bare å fortsette og fylle på!
Vamkomposten damper når vi løfter på lokket. Den holder rundt 60 grader
En naturlig prosess
Kompost betyr sammensetning eller sammensatt. Kompostering skjer når ulike typer organiske materialer blandes og over tid omdannes til næringsrik jord og humus (kompost).
Dette skjer hele tiden i naturen – og i hagen din. Om høsten når løvet faller ned på bakken og blir liggende, omdannes det etterhvert til jord. Det er en komposteringsprosess. Mikoroorganismene som finnes i naturen bryter ned løv og kvister til jord, kun ved hjelp av oksygen. Det samme skjer i varmkomposten min, bare mye raskere fordi temperaturen inni den isolerte beholderen er høyere enn ute.
I kretsløpet i naturen har alle organismer sine oppgaver. De som står for komposteringen, som altså omdanner plante- og dyrerester til jord, kaller vi for nedbrytere. I økologien kan vi grovt sett dele dyr og planter inn i tre grupper. Disse gruppene er gjensidig avhengige av hverandre og får naturens kretsløp til å gå rundt:
Økologifakta
Produsentene – Planter og alger, bruker lys til å drive fotosyntese og produserer energirikt klorofyll
Konsumentene – Dyr og mennesker, spiser og lever av den energien som produsentene har samla
Nedbryterne – Mikroorganismer, meitemark, insekter. Naturens renovasjonsetat. Bryter ned planter og dyrerester slik at næringstoffene kan brukes på nytt. Nedbryterne gjenvinner byggesteiner og energi slik at kretsløpet kan fortsette. Nye planter kan bruke næringstoffene i jorda til å vokse og drive fotosyntese og dermed bli til mat for dyr og mennesker.
Må ha luft
Nedbryterne er mikroorganismer, det vil si i hovedsak bakterier og sopp. Mikroorganismene er helt avhengige av luft for å kunne bryte ned det organiske avfallet. Derfor har varmkomposten god lufting. Blir det for lite oksygen vil avfallet råtne istedenfor å brytes ned. Jeg skal love deg at du vil kjenne det på lukta dersom mikororganismene i komposten din har fått for lite oksygen…
Temperatur
Temperaturmåleren til varmkomposten
Mikroorganismer som bryter ned matavfall bruker oksygen og lager varme i nedbrytningsprosessen. Når dette skjer i naturen vil varmen bare slippes ut i luften. Men en varmkompost er godt isolert, dermed holder den på varmen som mikroorganismene lager, og etter hvert stiger temperaturen inne i komposten. Varmen i seg selv gjør at nedbrytningen går raskere og derfor kan man fylle på med nytt avfall ofte.
Så lenge komposten holder høy temperatur kan du være sikker på nedbrytningen går som den skal. Ekstra kjekt er det da å kunne følge med på te
mperaturmåleren hvor varmt det er i komposten.
Kompostering er givende og meningsfylt! Det bidrar til å redusere avfall til offentlig renovasjon. Gjenbruk av matavfall er en ressurs. Komposter selv, så kan hagen nyte godt av matavfallet ditt!
Går det bra å ta (gammelt!) syltetøy i varmkomposten?
Evt blandet med kompoststfø?
Alt matavfall kan komposteres. Både ferskt og muggent. Syltetøy, brødrester, skrell, kjøtt og fiskerester (inkludert bein) you name it! Jeg bruker kompost strø mellom hvert lag (hver gang jeg fyller på komposten) Dette tilfører struktur og luft, motvirker lukt og du unngår at komposten blir for våt.
Lykke til!
Hvor gjør dere av innholdet hver 8.uke? Vi har to, og tømmer den ene når den andre er full. Og, hvordan er temperaturmåleren installert? 🙂
Hei:) Jeg tømmer den halvmodne komposten under bærbuskene eller under andre busker og trær, evt legger det som toppdekke i staudebedet. Evt kan det legges i en pallekarm og ligge å modne modne et 1/2 -1 års tid. Hva gjør du?
Mvh Gunnhild
Skal begynne med varmkompostering iår. Men tenkte å gå for greenline master 375liter, dette er uten termostat. Hvordan vet man så om man får nok varme nedi den? Og hvordan vet man at komposten er halv/hel ferdig? Altså når er det trygt å ta den ut uten at det kommer skadedyr under bærbuskene. Samt hva gjør du på vinteren med komposten som du tar ut?
Hei! Så gøy at du vil begynne å varmkompostere! Jeg har ikke prøvd uten termostat, men antar at du etter hvert vil erfare hva du skal se etter for å finne ut av om komposteringen går som den skal. Men som nybegynner er det noen tegn du kan forholde deg til. Så lenge temperaturen er høy vil det være lett å se at det går som det skal. Da lukter det friskt av kompost (en lukt som jeg forbinder med jord og skog) og kan du kjenne varmen stige mot deg når du åpner lokket. Det vil også stige damp opp fra komposten. Da har du fylt på med matavfall jevnlig, vært raus med strø og brukt stangen til å få god kontakt mellom nytt og eldre matavfall.
Dersom noe dette har gått skeis vil du merke det på lukten ganske raskt. Det vil lukte forråtnelse og temperaturen vil ikke stige. I tillegg vil du se mugg i komposten din, det er ikke et godt tegn.
Lykke til!
Mvh Gunnhild
Halvmoden kompost har omdannet seg såpass at du ikke kan kjenne igjen det du la i komposten, ved en temp på rundt 40-50 grader tar dette ca. 8 uker. Når komposten er halvmoden tar jeg den ut av bingen og legger det under busker og trær, evt som toppdekke i staudebedet. Uansett årstid. Her ligger det og modner ferdig. Kompistbinhen min har tømmeluke nede ved bakken. Det er utrolig praktisk for da kan jeg tømme suksessivt. Om jeg derimot måtte vente til alt innholdet var ferdig kompostert før jeg kunne tømme, kunne jeg bare fylt på komposten i perioder, for deretter å vente på at det komposterte. Hos meg fyller (og tømmer) jeg uavhengig av hverandre. Det er å anbefale!
Mvh Gunnhild
Hei.
Vurderer å få en kompostbinge, men lurte på om du tar i hageavfall i komposten i tillegg? Eller er det bare matavfall?
Hei! Så bra at du vurderer å skaffe deg varmkompost! Jeg har kun matavfall i min, om jeg skulle hatt i hageavfall, ville den blitt full med en gang. Tror heller ikke det brytes like raskt ned som matavfall.
Lykke til!